Skrevet av oberst O. M. Calmeyer 1925/1927
(språkstilen er beholdt, mens rettskrivningen er noe modernisert)
Dette ble påbudt anlagt av Kristian IV, påbegynt 1672 og fullført i 1679 av Ulrik Fredrik Gyldenløve, i alt vesentlig i den skikkelse som det har i dag, når unntas at trebebyggelsen strøk med i brannen i 1892, der også i noen grad ramponerte selve fortet.
(Ved nevnte brann ble Kristiansands arsenals arkiv ødelagt, hvorved en rekke dokumenter vedrørende Kristiansands eldre befestningsanlegg gikk tapt.)
Fortet er anlagt til beskyttelse av byens ”Østre havn” på en i denne liggende liten holme, der opprinnelig var bro, senere ved demning er forbundet med fastlandet.
Det består av en ytre gråstensmur med jordbrystvern og vollgang bak samt av et indre, rundt tårn.
Enceinten danner en uregelmessig teneljoret linje, der på østre side støtter seg til den runde tårnvegg, den har en terrepleinehøyde av ca. 6 m over daglig vandstand og er antagelig opprinnelig tenkt montert med 14 á 16 kanoner. I muren bak tårnet på østre side er en sortieport med solid jerndør. I denne sortieport anlagdes siden et provisorisk ammunisjonshus, der dog ikke ganske hindret passasjen.
Festningstårnet der er ca. 30 m i diameter, er oppført av gråstensmur. Det består av en indre kjerne eller grunnpille, omkring hvilken den ytre tårnmur danner en hvelvet rundgang til underbringelse av folk og provisjoner. I grunnpillen, der har en murtykkelse av vel 4 m, ligger underst en muret kjeller, hvori fantes en, forresten ubrukelig, brønn. Over denne kjelder er i 1. etage et stort kruttkammer og i anden etage kommandant- og officersbolig, bestående av 2 værelser med små vindusåpninger og 1 kjøkken. Over 2. etage var et stort rom, antagelig bestemt til vaktværelse, med åpent loft, men forsynet med tverrbjelker, der for en del bar det provisorisk kuppelformede tak. Det ytre tårnmur, der kun er oppbygget i høyde med grunnpillens 2. etages fot, hvormed den er forbundet med hvelvet over den ovennevnte rundgang, har en murtykkelse av 3 m. Det forbindende murhvelv er ovenpå tildannet som en plattform av 4,5 m bredde. Denne plattform har et 0,8 m høyt og 2,5 m tykt brystvern av gråsten, bak hvilket var tenkt placeret et takbatteri for lettere skyts, tårnets eneste selvstendige forsvar.
I den hvelvede rundgang finnes tvende selvstendige murede rom; i det ene oppbevartes de vesterlendske regimenters ”legdebøker”.
Fra rundgangen kommer man ad en solid stentrapp i selve muren opp en plattform og til 2. etage av grundpillen.
Innenfor enceinten anlagdes derhos et vakthus i 2 etager, nederst av gråsten, øverst av bindingsverk, hvorfra en bro førte like ut på vollgangen. 2. etage benyttedes nemlig til vollavetthus. Senerehen benyttedes denne barakke til slaveri, og ennå senere til bolig for kronarbeidere.
I tidenes løp er det oppført to kasemattbygninger til det absolutt fornødne krutt samt ladetøy m.m. på den østre side, og etter innførelsen av gloende kuler i 1851 en såkalt Reverbere-ovn til kulenes glødning. Den er bygget av ildfast mursten på gråstensfundament. Dessuten anskaffedes kort tid etter en lignende pertativ ovn, der kunne benyttes hvor det måtte fornødiges.
Innen fortet finnes også en brønn.
Festningens hovedinngang var en muret hvelving, forsynet med dobbelte porter av massive eke- og furuplanker.
Innenfor inngangsporten anlagdes en solid stenbrygge, og i dennes vestre forlengelse en båtbrygge, omtrent som den nåværende av tømmer og bord.
Fra stenbryggen til det såkalte retranchement førte først en pælebro av ca. 110 meters lengde, siden anlagdes en forsvarlig stendemning. Langs festningens søndre side utenfor muren oppførtes et stenkar som bølgebryter.
Ved reskript av 28. december 1672 bestemtes at ”Ringepenge skal til Kristiansand Festnings Vedlikeholdelse anvendes”.
Ved midten av det 18. århundre skal der på festningen ha vært 33 metall- og jernkanoner samt 4 store og små mørsere.
Retranchementet.
Da der innen selve fortet ikke fantes plass til de fornødne bo- og arbeidsbygninger, oppførtes disse i det såkalte retranchement, en firkantet plass mellom byens østligste gate, Østre Strandgate, og fortet. Plassen der den gang hadde en bredde av ca. 30 m, forskansedes utad mot gaten (derav navnet) med et gråstensbrystvern av 2 meters tykkelse og forsynt med bankett for infanteri bak og palisadering foran. Øst- og vestsiden av retranchementet dannedes av palisadering.
I selve retranchementet bygdes etterhånden Corps de Garde samt artilleri-, fortifikasjons- og materiellbygninger. Utenfor retranchementet, altså i Østre Strandgate, lagdes ”kommandantgården”. Den ble imidlertid solgt ved offentlig auksjon allerede i året 1874.
I den første tid etter sitt anlegg antoges Christiansholms fort å have tilfredsstilt datidens fordringer; men i slutten av det 18. århundre, etterat krigsskipene var vokst i størrelse og skipskanonene i kaliber, begynte man å tvile på festningens motstandsevne mot selv en forholdsvis svak flåte. I 1791 antok man således, at festningen, selv om understøttet av Odderø festning (hvorom nedenfor) ”neppe i lengre tid vil kunne motstå en eskadre på 2 linjeskip, 3 fregatter med til sammen 190 kanoner, 1350 matroser og 350 mann soldat-”esque”, likesom man også fant den lite skikket til forsvar mot landsiden, når en fiende, der var trengt inn i byen, angrep fra den kant. Tok fienden Retranchementet, ville festningen av mangel på vann og proviant snart måtte overgi seg.
Man foreslo derfor anlegget av en reduit innen festningen, ennvidere den ytre tårnmurs forhøyelse i høyde med den indre, hvorved man altså fikk en rundgang no. 2 i 2. etage til logements og proviantrom, medens skytset skjøt gjennom skytehull i muren. Derhos skulle anlegges et batteri i retranchementet til bestrykning av østre havn. For å sikre retranchementet mot landsiden foresloges palisaderingerne på tverrsidene ombyttet med tenaljerede verker med grav og palisadering foran, anlagt således, at de også sekunderte fortet.
Forskansningen på nordre side mot Østre Strandgate forsloges forsynt med foranliggende grav i forbindelse med de tenaljerede verkers grav, der skulle fylles med vann fra sjøen så det hele festningsanlegg ble omflydt.
Var nu fienden herre over byen, måtte garnisonen og alle fornødenheter have plass i Retranchementet.
I den anledning foresloges solide gråstensbygninger oppført, vesentlig ut mot Strandgaten, med kanonskytehuller i muren, altså et slags defensjonskaserner.
Av alle disse prosjekterte anlegg, der beregnedes til 15.000 riksdaler, ble der intet.
Siden den tid er der intet av betydning utført ved Christiansholm festning; men partiet mellom holmen er i tidenes løp blitt oppfylt, så nå går de i ett.
Christiansholms bestykning var 1/1 – 1699:
Metallkanoner med lavett:
2 stk. 24 punds
1 ” 20 ”
1 ” 18 ”
2 ” 10 ”
4 ” 3½ ”
7 ” 7 ”
1 ” ¾ ”
Metallkanoner uten lavett:
1 stk. 3½ punds
6 ” 3 ”
Jernkanoner med lavett:
4 stk. 18 punds
1 ” 17 ”
1 ” 13 ”
8 ” 12 ”
3 ” 12 ”
5 ” 6 ”
1 ” 5 ”
1 ” 4 ”
5 ” 3 ”
3 ” 2 ”
Jernkanoner uten lavett:
1 ” 22 punds
2 ” 18 ”
1 ” 12 ”
1 ” 3 ”
Sum 62 skyts, hvorav 12 uten lavett
I 1717 var bestykningen:
Kanoner: 2 stk. 24 punds
1 ” 18 ”
3 ” 12 ”
3 ” 10 ”
1 ” 6 ”
19 ” 3 ”
4 ” ¾ ”
Morter: 1 ” 100 ”
Sum 34 stk. skyts
I 1756 oppførtes for Christiansholm 20 stk. kanoner.
I 1811 - 8 ” 24 punds
6 ” 12 ”
I 1838 - 8 ” 24 ”
7 ” 12 ”
I 1854 - 4 ” 7 ” bombekanoner
4 ” 24 punds kanoner
4 ” haubitser
samt lettere skyts for takbatteri.