1700-tallet: Brannkanonene med vaktposter hadde standplass på Nederbjærget på Odder-Øe Fæstning (nå kalt Lasaretthøyden). Det er uklart hvor tidlig i århundret brannkanonene ble plassert der, men festningen var operativ med fast oppsatt mannskap fra slutten av 1600-tallet, så det er sannsynlig at brannposten ble opprettet allerede omkring århundreskiftet 1600-1700. Alt tyder på at brannskuddene som varslet byens befolkning om storbrannen som brøt ut nederst i Markens gate natt til 6. mai 1734, ble avfyrt av vaktene på brannposten på Odder-Øe Fæstning.

Kilde: "Kristiansands historie  1641-1814", Sverre Olsen, Oslo 1941, s. 292

Allerede i 1697 ble kruttårnet i sydenden av høyden ferdigstilt, og det meste av brystningsmurene var bygd opp. Den første Odder-Øe Fæstning var da oppsatt med 15 kanoner av forskjellige slag. Fra 1717 var festningsverket fullt utbygd med kanoner og mortere, og et kart fra 1764 viser ferdig sluttede brystningsmurer langs alle ytterkantene av det bratte fjellet. I 1794 beskriver amtmann Peder Holm fortet, og tar også med at en gefreiter (korporal) med tre soldater og en artillerist har daglig vakt for å varsle brann i byen med kanonskudd.

1797-1833: Begge brannkanonene var fremdeles plassert på Lasaretthøyden på Odderøya etter at festningen der var blitt nedlagt, og stedet ble benyttet som hovedkvarter for karantenestasjonen.

Kilde: Kgl. Res. af 5 juli 1799, aabent Brev ang. en Quarantaine=Indretning ved Christians-sand, § 10: Det paa Fæstningen værende litet Vagthuus, og den anordnede Vagt for den saa kaldte Brandkanon, med hvilken det skydes, naar der kommer Ildebrand i Byen, maae vedblive, saa længe ingen pestilentale Sygdomme indtræffe, saa at formelig Quarantaine skal holdes; men i saa Fald skal Brandkanonen flyttes til et andet Sted.

1831: På grunn av at man i dette året fryktet en koleraepidemi, ble den ene brannkanonen flyttet over til Lagmannsholmen for prøveskyting. Men siden den ikke kunne høres over hele byen derfra, ble den kort tid etter flyttet tilbake igjen til Lasaretthøyden.

1833-1834: En koleraepidemi med mange syke på lasarettene gjorde at en kanon ble plassert på en nybygd brannpost i Baneheia, men det kom så mange klager på at vindusruter sprang av kanon-drønnene under prøveskyting, at den ble flyttet tilbake allerede året etter. Vakthuset i Baneheia ble forøvrig demontert og solgt i 1843.

1834: Begge brannkanonene ble igjen plassert på Lasaretthøyden.

Kilde: A. J. Brandius, Christianssands Tidende, 30. november 1901.

1862: Byen opprettet et fast brannkorps med faste vektere som patruljerte byen om natten. Brannvakten hadde sin stasjon på Torvet. Utover på 1860-tallet begynte man dessuten å stasjonere vektere øverst i domkirketårnet, som regel to mann, som var ansvarlig for å varsle ildebrann.

1878: Det ble forbudt å skyte brannskudd uten når Brannvesenet uttrykkelig forlangte det.

1879: Vaktstua på Odderøya ble overtatt av Karantenestasjonen.

1884: Brannposten på Odderøya ble nedlagt da et nytt vakthus i Baneheia ble tatt i bruk. Brannkanonene ble flyttet dit, men ble bare avfyrt når det var nødvendig for å varsle og innkalle de frivillige mannskapene.

Kilde: Konservator Jan Henrik Munksgaard i Spareskillingsbankens årshefte 2006

1940: Brannposten ble nedlagt da krigen kom, men brannkanonene ble stående i Baneheia til krigen var slutt.

1945: Begge kanonene ble plassert på Christiansholm Festning som museumskanoner.

2007: Den ene av brannkanonene ble flyttet til Brannstasjonen på Lund, der den står på utstilling utenfor inngangen.

2010: Etter at en historiegruppe ved Kristiansand Brannvesen hadde engasjert seg i saken, fikk den Kulturetatens tillatelse til å plassere den andre kanonen på den gamle brannposten i Baneheia, og der står den nå.

Merk: Brannkanonene (i et par korte perioder bare den ene) har ifølge kildene stått sammenhengende plassert på Lasaretthøyden på Odderøya fra meget tidlig på 1700-tallet og fram til 1884. I denne tiden ble kanonene flittig benyttet til brannvarsling. Etter denne perioden ble kanonene bare benyttet nå og da til varsling og innkalling av ekstramannskaper i det frivillige brannvernet (borgerkorpset) i byen. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble varsling med brannkanoner sjeldent benyttet. Andre måter å varsle ildebrann på tok over.

Kilde (generelle opplysninger): "Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider" av oblt. Karl Leewy (1881-1959), Bind nr. 11 s.56, sist trykket i 1984 - om Odderøya under planleggingen av lasarettene, utdrag fra Karantenekommisjonens innstilling i 1797: "Festningens vaktstue burde bli stående, da den ble brukt som brannvakt for byen. Hvis det var nødvendig kunne man likevel flytte brannkanonene til et annet beleilig sted på Odderøya". Videre fra samme bok s.26: "Festningen (på Lasaretthøyden - nedskrivers anm.) var i 1796 bare bestykket med 10-12 kanoner. 1797 ble festningen nedlagt, og grunnen ble overlatt til karantenevesenet for at det kunne bli oppført et lasarett her. Vaktstua tilhørte likevel militærvesenet helt til 1879. Den ble benyttet som brannpost for byen.

Bildene viser kanonene som ble plassert utenfor Brannstasjonen i 2007 (foto: Roald Jåsund)