Saluttbatteriene i Kristiansand

Saluttstandplass Odderøya fra VESTSIDEN av øya, sprengt bort da Silokaia ble bygd ut på 1950-60 tallet

 

Litt generell historikk

I hele perioden fra 1500-tallet til langt ut på 1800-tallet var det skikk å saluttere med kanoner i et helt annet omfang enn i vår tid. Opprinnelig var det slik at festninger og fort avfyrte et skudd på sjøen for å hevde sin makt og sitt herredømme over området når et orlogsfartøy kom innenfor deres militære jurisdiksjon. I førstningen ble det skutt med skarpt i slike sammenhenger, men senere ble det vanligvis brukt løsskudd.

Fartøyet svarte med løsskudd, ellers kunne det risikere å bli betraktet som fiendtlig og bli beskutt med skarpt fra festningen. På den måten markerte kapteinen på skipet respekt og underdanighet overfor festningen. Til å begynne med var skikken at et orlogsskip som ønsket å anløpe en befestet havn, kjørte kanonene sine ut i borde og avfyrte én og én etter tur, slik at besetningen på festningen lett kunne se at alle kanonene var avfyrt uten rekyl, dvs. at de var ladet uten kanonkule.

Etter hvert gikk denne form for saluttering over til å markere vennligsinnet hilsing eller honnør (lat. salutare) mellom orlogsfartøyer eller mellom orlogsskip og festninger.

Opprinnelsen til at det senere ble vanlig å skyte 21-skudds salutt, sies på den ene side å være at ettersom en vanlig fregatt fra slutten av 1700-tallet vanligvis hadde 21 kanoner på hver side, ble alle kanonene langs skipssiden avfyrt etter tur ved innseiling i en befestet havn for å vise fredelige hensikter. En annen årsak mener man skal være at 3 skudd med seks sekunders mellomrom (i Danmark kalt DL eller Det danske Løsen etter det gamle signal for den danske orlogsflåte) representerer Den Hellige Treenighet, som så ble avfyrt 7 ganger (tallet 7 er fra gammelt av et såkalt magisk tall). I tillegg finnes det andre mer eller mindre troverdige forklaringer. I vår tid bruker man forresten 5 sek. mellom hvert skudd.

I hele Europa var det også en plikt å saluttere til ære for viktige offisielle begivenheter, for kongebesøk, eller for å gi honnør til personer med høy rang innenfor statsstyre og det militære. I slike tilfeller ble det ofte saluttert ganske heftig fra både orlogsskip og fra flere batterier på land i havneområdet. Antall skudd ved slik saluttering var avhengig av den besøkendes rang og posisjon. Jo høyere rang, jo flere skudd. Det hendte faktisk at antall avfyrte skudd ved større kongelige eller keiserlige begivenheter var så høyt som hundre, men vanligvis begrenset det seg til noen og tyve skudd eller færre fra hvert batteri. Enkelte ganger kunne det iflg. skrevne rapporter bli brukt opptil flere hundre kilo krutt ved bare én runde med saluttering fra flere batterier og skip i forbindelse med en stor markering.

Det heter seg at HM Kong Christian 4. på 1600-tallet var en konge med stor sans for saluttering. Blant annet gav han ordre om at det skulle avfyres et kanonskudd (enkelte kilder nevner 3) hver gang han hevet glasset og utbrakte en kongelig skål ved offisielle middager. Når vi vet at han var en konge med stor sans for både selskapelighet og festlige anledninger, skjønner vi at det til tider kunne bli ganske anstrengende å være saluttmannskap ved hans hoff.

Det var også skikk å avfyre langsom sørgesalutt (tidligere med 1 minutt mellom hvert skudd, i vår tid 30 sekunder) i forbindelse med dødsfall eller begravelse av kongelige personer eller av nasjonens helter.

Etter Helgolandsslaget mot østerrikske orlogsfartøyer den 9. mai 1864 kom den danske eskadre på tre skip under ledelse av fregatten ”Niels Juul” inn til Kristiansand. De to andre var fregatten "Jylland", nå museumsskip beliggende i Ebeltoft, og den noe mindre korvetten "Hejmdal". Da de 15 falne sjøfolkene skulle begraves på kirkegården 13. mai, ble det avfyrt sørgesalutt fra de tre skipene mens de døde ble firt ned i barkasser for å bli rodd i land. Da de danske krigsskipene samme kveld kl. 21.30 forlot havnen, ble det skutt salutt om bord på skipene. Den ble besvart av byens saluttbatteri på Lagmandsholmen.

(3 sårede sjøfolk døde på hospitalet i Kristiansand, så det ligger 18 falne i graven.)

(Kilde: Hefte med barndomsminner fra Kristiansand, utgitt av A. J. Brandius, trykket 1935)

1800-tallet: Utover århundret ble salutteringen etter hvert begrenset til at bare ett enkelt batteri på hver festning fikk ansvaret for å overholde saluttplikten. Mot slutten av århundret ble det dessuten vanlig i Norge med festsalutt i forbindelse med feiringen av nasjonaldagen.

 

Standplasser for saluttbatterier i Kristiansand i de siste ca. 200 år

1817 – 1854: Salutter ble vanligvis avfyrt fra ett av Lagmannsholmens batterier.

1854: Nedre batteri mot indre havn på Lagmannsholmen, med 8 lettere kanoner, ble gjort til det eneste faste saluttbatteriet i byen frem til 1903.

          Kilde: s. 213 i Bind nr. 11, ”Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider” av oblt. Karl Leewy (sitat): I 1854 ble det øvre, sydvestre batteriet (på Lagmannsholmen) montert med fem 7-tonns bombekanoner og seks 24-punds kanoner. Det nedre batteriet mot indre havn ble fra denne tiden benyttet som saluttbatteri med 8 lettere kanoner.

          Kilde: s. 20 i FO/Forsvarsstabens opptrykk den 15/3 – 1978 av ”Kristiansands befestningers historikk” av oberst O. M. Calmeyer, først utgitt i 1925/1927 (sitat): Lagmannsholmens batterier. I 1854 montertes det øvre (sydligste) batteri med 5 stk. 8” bombekanoner og 6 stk. 24-punds kanoner. Det nedre (nordl.) batteri er fra samme tid indtil 1/1 – 1903 benyttet som saluttbatteri.

(3 av kanonene kan sees på fotoet under)

                        

   Kristiansand sett fra Lagmandsholmen 1891                      Vesterhavnen med Lagmandsholmen og ”Hucket”

  1872: Kun byens faste saluttbatteri ble igjen på Lagmannsholmen da de øvrige batteriene på holmen ble nedlagt.

          Kilde: s. 213 i Bind nr. 11, ”Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider” av oblt. Karl Leewy (sitat): Allerede i 1872 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at Lagmannsholmen skulle nedlegges som befestning. Og fra den tid var der bare et saluttbatteri med en 3-4 mann som daglig vakt.

1903 – 1940: I henhold til distriktskommandoens ordre av 23/12 - 1902 ble det gamle batteriet på den nordvestre høyden på Odderøya gjort til byens saluttbatteri fra 1/1 - 1903. Adkomsten til høyden gikk inn den veien som nå heter Saluttveien litt utenfor og noe høyere enn den lille sletten Flaten ovenfor Kildens parkeringshus. På 1950-tallet ble standplassen for dette batteriet sprengt nesten vekk pga. de store anleggene ved Sjølystlageret på Silokaia.

(Dette saluttbatteriet må ikke forveksles med det høyereliggende Vestre batteri like nord for veien ned til Odderøya fyr, som bestykket med to 15 cm kanoner skjøt det tyske lasteskipet ”Seattle” i brann ved Kinn 09.04.1940). 

          Kilde: s. 61 i FO/Forsvarsstabens opptrykk den 15/3 - 1978 av ”Kristiansands befestningers historie” av oberst O. M. Calmeyer, utgitt i 1925/1927: 23/12 - 1902 meddeler distriktskommandoen (sitat): … at Kristiansands befæstningers (d.v.s. de gamles) salutbatteri med vakt fra 1. januar 1903 skal flyttes fra Lagmandsholmen til Odderøen, hvor fæstningsflagget fra nævnte dato skal heises. I forbindelse med vaktlokalet var innredet arrestlokale. (Det ovenfor nevnte salutbatteri er ”Salutbatteriet” paa Odderøens vestside (over den senere bensintunnel), som paa her omhandlede tidspunkt underlaa kommandoen i Kristiansand).

       

  Kilde: Bind nr. 11, s. 48 i ”Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider” av oblt. Karl Leewy. De to fotografiene over viser saluttbatteriet på Odderøya i 1912.

Et fotografi (nedenfor til venstre) fra før århundreskiftet 18-1900 viser også litt av knausen (over taket til høyre) hvor batteriet noe senere ble plassert. Fotografen har stått ved siden av badehuset på ”Sjølyst” på Odderøya. 

            

1905 – Fotografiet over til høyre viser paradeoppstillingen på saluttbatteriet under flaggskiftet den 9. juni. I forbindelse med dette flaggskiftet etter oppløsningen av unionen med Sverige ble det saluttert fra denne høyden. Legg merke til det store festningsflagget.

1931 – Den 17. mai dette året ble det iflg. en kilde (NB riktignok en sekundærkilde) skutt festsalutt en enkelt gang med de gamle bronsekanonene på Kongens Batteri på Christiansholm Festning, for å markere at festningen var blitt restaurert og åpnet for publikum. Ifølge kilden ble det med denne ene gangen, og festningen begynte snart å forfalle igjen pga. for små bevilgninger til vedlikehold. (En annen sak er at enkelte eldre kristiansandere i vår tid mener å huske at det ble saluttert flere ganger fra Festningen i årene før 2. verdenskrig.)

          Kilde: Heftet ”Christiansholm og Retranchementet” av lektor Leiv Holte, utgitt av Kristiansand kommune i forbindelse med det forsinkede 300-års jubileum i 1951.

 

Ca. 1950 – Byens faste saluttbatteri ble flyttet fra den vestlige høyden til Nordre batteri, Odderøya, på fjellknausen tvers over veien fra befalsmessen. I kart og dokumenter fra 1700-tallet ble denne høyden den gang betegnet som ”Mellombjærget”, men har på et moderne kart over Odderøya fått betegnelsen ”Utsikt”.

Kilde: Skilt på standplassen Nordre batteri. På den oppbygde standplassen har foreningen ”Odderøyas venner” satt opp en plate med flg. informasjon: 

                                                                  STANDPLASS

Dette er en standplass for to feltkanoner, satt opp i 1904. Kanonene var produsert av Rheinische Metallwaren Fabrik, og var av modell 1901 (L / 31). Skuddvidde ca. 10.000 meter. Batteriet ble betegnet Nordre batteri. Syd på øya ble samme type batteri anlagt, benevnt Søndre strandbatteri.

Ingen av disse batteriene ble bemannet 9. april 1940. Nordre batteri ble i flere år etter krigen brukt som standplass for saluttbatteriet.

 

Ca. 1967 - 68 – Saluttbatteriet ble flyttet til toppen av Odderøya (det gamle ”Utkik”), der 2 stk. 8,8 cm kanoner ble brukt som saluttkanoner i noen år. Disse ble senere erstattet av 3 feltkanoner utlånt fra Hæren. Kanonene var vanligvis rettet mot byen, men når man salutterte for skip på vei inn eller ut fjorden, ble kanonene vendt utover. Dette skjedde f.eks. ved salutteringen for kongeskipets besøk i juni 1991, da HM Kong Harald V var på offisielt besøk i Kristiansand.

          Kilde: Kommandørkaptein Kåre Steinsland i ”Odderøyas venner”

1998 – Etter at Kystartilleriet hadde nedlagt sin virksomhet og flyttet fra Odderøya, ble saluttbatteriet plassert på Lasaretthøyden med nær oversikt over Kvadraturen, der det nå består av 3 stk. fransk-produserte feltkanoner utlånt fra Forsvarsmuseet. Nå er det HV-08 som har ansvaret for å utføre salutteringen i byen på de 7 nasjonale saluttdager.

 

 

Flyfoto fra 2005 av Lasarett-høyden på Odderøya. Like bak Kruttårnet og lasarettene ser vi det grå taket på Odderøyahallen. Øverst sees litt av Bendiksbukta (tidligere karantenehavnen ”Hullet”). Nede til venstre ser man det innerste av Nodeviga med litt av småbåthavnen. Kajakk-klubbens røde bygning ligger helt til venstre nedenfor Nordre port, mens motorbåtforeningens hvite hus ligger ved trappen opp til porten.